Jeg er ingen ...
... Politiker-pappa,
men en unge har jeg
da likevel fått, og de
siste par årene hvor han har vært merkbart til stede,
har vært veldig givende.
Nå er han 1 år og 9 måneder, og kanskje i den perioden hvor han utvikler seg aller raskest. Og vi som foreldre får stadig små påminninger om dette.
En dag satt vi rundt spisebordet og jobbet, Ellen med retting og jeg med e-mailkorrespondanse. Anders fikk noen standardgjenstander han kunne beskjeftige seg med, og ikke lenge etter var han i fullt kontorarbeid.
På bildet ser det ut som om han synes det er veldig viktige ting han holder på med. Og det er sikkert slik han oppfatter oss, også. Et søtt bilde, og en viktig påminnelse om hva som egentlig er viktig i livet.
17. november 2002 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=20021117_1
« Forrige: Politiker-pappaen | Neste: Det går langsomt mot advent ... » Flere saker
