Nostalgitripp
I «Gamle sanger om igjen» skriver Ine om musikk som hun aldri blir lei av. Selv blir jeg nesten aldri lei av musikk, bare den får hvile seg en stund mellom hver periode. Og jeg regner altså ikke «The Ketchup Song» og lignende som musikk.
I det siste har jeg lastet ned en del musikk fra Usenet-leverandøren Giganews, og der var det mye bra fra åttitallet. Det var også mye som kanskje ikke er like bra, men som har høy nostalgifaktor. Uten noen annen sortering enn innbyrdes alfabetisk, presenterer jeg her de siste 20 oppføringene i playlisten min:
- Bette Midler - The Rose
- Bronski Beat - Smalltown Boy
- Cyndi Lauper - Time After Time
- Depeche Mode - People are People
- Don Henley - Boys Of Summer
- Falco - Jeanny
- Fleetwood Mac - Everywhere
- Janet Jackson - When I Think Of You
- Kate Bush - Cloudbusting
- Madonna - Crazy for You
- Marillion - Lavender
- Peter Gabriel and Kate Bush - Don't Give Up
- Phil Collins and Marilyn Martin - Separate Lives
- Rush - Tom Sawyer
- Sting - I'm So Happy I Can't Stop Crying
- Tears For Fears - Head Over Heels
- The Cure - Friday I'm In Love
- The Stranglers - Always The Sun
- The Waterboys - The Whole Of The Moon
- Thompson Twins - Hold Me Now
Vel - egentlig er det fra lørdagen. Mye god partymusikk, her ...
21. mai 2003 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=20030521_2
« Forrige: Om «å ta en Grande» | Neste: Yalla yalla » Flere saker
19 kommentarer:
Jeg ser plutselig for meg helt enorme mengder hår. Og gjerne det påfølgende håravfallet.
Hehe - vel, det var *noe* hår. Men ikke håkkysveis, da - noen prinsipper berga til og med gjennom åttitallet. Og håravfallet er visst ikke påtagelig ennå. Men jeg skjønner bildet.
Gode hårhjelpemidler for oss jenter var: kjøpekrøller, krølltang, kreppetang, blekemidler og hårspray. Når jeg tenker meg om var det ikke bare jentene som brukte dem =)
Ikke glem veeeldig klissete hårgele. Jeg brukte cirka ei tube på to dager en gang, kombinert med rosa lipgloss, lilla og bronsefarget øyenskygge og lyseblå skimrende kajal/eyeliner. Hadde selvtilliten på topp og trodde jeg var lekrest i byen, helt til den dagen en kollega av moder'n sa: "Jøss, så artig sminket du er, du ligner på en fisk". Etter det ble fargene dusere - med unntak av svartkajalsådetholder og mørke lepper i heavyrockberteperioden. Og ja, jeg visste det ikke selv (men bilder lyver ikke), jeg HADDE en slags hockey.
Jeg klarte bare å bli 8 år på 80tallet. Det er jeg glad for =) Men det er mye bra musikk fra epoken!
Jeg rakk å bli 10 år før 80-tallet var over. Men jeg hadde en eldre søster, og ble dermed [dessverre] nødt til å overleve musikk som Samantha Fox, Rick Ashley, Limal, og det som verre er. Min søster påført meg også slike lidelser som «piggsveis og rottehale», og disse ekle skinnreimene som Morten Harket og gutta gjorde så populære. Den dag i dag blir jeg kvalm når jeg tenker på 80-tallet. Det er det verste ti-året i manns (mitt) minne.
Stian: Stakkars ... - Å ha kvalmende triste minner fra årene 0-10 høres unektelig temmelig tragisk ut.
Og Ine: Det var vel Catzy? Hårgeleen, altså?
Nja, det var vel mer årene 7-10 som var de verste. De fem-seks første husker jeg ikke som så ille. ;-)
Det ble jo laget mye bra på 80-tallet også; Paul Simon kom med «Graceland», hans beste til dato. Dylan kom med «Oh Mercy». Tom Waits kom med «Swordfishtrombones» og «Frank’s Wild Years». Det kom MASSE bra. Men det er driten alle husker, om som nå skal trekkes fram og mimres over. *Grøss!*
Og Marillion, Simple Minds, U2, The Cure, The Waterboys, The Smiths, INXS, Peter Gabriel, Dire Straits, Guns'n'roses, Rush, den tidlige hip-hopen, pretensiøs tungrock ... Hukommelse er en selektiv liten satan.
"Tonight" med Bowie er forøvrig sterkt underkjent, det er jo her han covrer "God Only Knows".
Og enkelte av oss husker jo til og med Genesis' "Mama" og "Home by the sea" som høydepunkt, selv om det ikke er korrekt å mene at Genesis gjorde noe bra etter at syntesizerene ble fungerende instrumenter.
Heldiggrisen meg var allergisk mot Catzy-hårgelè. Derfor måtte jeg konsentrere håret mitt i retning rottehale og hockey. Lykkelig nok rakk jeg kun å fylle 12 år før åttitallet var over.
Når vi snakker Genesis, skal vel strengt tatt ingen album etter «The Lamb Lies Down on Broadway» regnes, dvs. ingen av de som kom etter at Peter Gabriel forlot bandet. Genesis uten Gabriel, er som øl uten alkohol. ;-)
Øyvind: Heldiggrisen. På flere nivå ...
Og Stian: Meget politisk korrekt, gratulerer.
Hvis rottehaleinnehavere er heldiggriser, ja da vet ikke jeg. Det var ikke pent på 80-tallet en gang. Og, ja, det var Catzy + Stu-stu-studio Line from L'Oreal.
Because I'm worth it!
Mama m/Genesis var jo bra. Også fikk vi tross alt Madonna på 80-tallet. Selv om jeg bare har likt en brøkdel av låtene hennes står det respekt av Madonna som produkt gjennom tre tiår.
Ine: Du har tydeligvis aldri besøkt mitt hjemsted Osterøy. DER var det tøft med rottehale, og der er det tøft å stjele tilbehør til traktor. Osterøy har også det som relativt sett må være Norges største toradermiljø.
http://www.bt.no/kultur/article133169
Altså, det var ikke det at rottehalen var så kul, men når jeg ser på åttitallsbilder, ser det ut som om det hadde vært greit om *flere* hadde hatt Catzy-allergi.
Og når det gjelder Madonna, har jeg min egen brøkdel jeg, også. "Crazy for you" er nevnt, "Into the groove" er en ener innen sin genre, og Madonna covrer "Love don't live here anymore" aldeles glimrende.
Og øyvind: Helt klar 80-tallsfaktor på Osterøy, ja. Eller ble det til og med søtti?
Jeg har også en teori om at for store mengder Catzy-hårgelè forårsaker håravfall hos flere. Da har i så fall min allergi mot produktet spart meg mangt et hår. I en alder av 24 er jeg fremdeles i besittelse av de fleste hårene min. En blank, velstelt og kortklipt pels, må jeg si.
Denne teorien avkreftes herved. Jeg har fremdeles hår. Og jeg har ikke tall på hvor mange småkatter jeg klemte geleen ut av for å få de rette lokkene til å ligge *akkurat* der de skulle. ;-)
Osterøys toraderekspertise er nesten like imponerende som setesdalsbygda (husker ikke hvilken) hvor alle innbyggerne gikk mann av huse for å skrive bibelvers i 1995. Sto i Fædrelandsvennen i sin tid. Glemmer det aldri. Hyggelig at hvert sted har sin identitet og særegenhet, akkurat som bloggene.
Lasse: Det fantes opptil flere Catzy-geleer. Kanskje du var heldig og valgte den uten hårfjeringsmiddel som ingrediens....
Som ihugga Genesis fan må jeg si at The Lamb... er en meget oppskrytt skive. Winds and Wuthering er siste skikkelige skiva til Genesis. Stephen Hackett forlot bandet etter denne skiva, og da ble Genesis meget kommersielle. Selvom låter som Follow me, Mama, Home by the Sea er killere.