Luksusskinke
Jeg hadde en liten diskusjon med noen venner av meg her om
dagen. Det handlet om spekemat. Jeg har som kjent vært i Spania, og der spiste
vi mye god skinke. Serranoskinken er jo verdenskjent, og italienerne har jo
Parmaskinken. Mine venner mente at norsk spekemat var et trist kapittel i
forhold til slike klassikere. Det er jeg ikke uten videre enig i.
For det første, er det varierende kvalitet i utlandet, også. Rema 1000 – av alle – har solgt en del billig Serranoskinke her på Fauske. Og den har ikke vært god. Og i Spania spiste vi som nevnt mye god skinke, men også noe som ikke var det. Alt for salt eller alt for tørr, for eksempel.
Og norsk spekemat er jo så forskjellig, da. Det er sikkert mye dårlig der, men det meste av det jeg har spist har vært temmelig bra. Gilde lager slettes ikke dårlig mat hvis man holder seg til tradisjonelle typebetegnelser (slikt som “spekeskinke” og “fenalår” – ting som “Birkebeinerskinke” har jeg vært mindre heldig med!), og Spis og Ringstad har også levert god spekemat.
Oppskåret spekemat er kjedeligere enn den man skjærer opp selv. Problemet er bare at den sistnevnte blir en hel liten investering – et fenalår eller en spekeskinke koster mye penger. Derfor er den lille, søte pæreskinka et sikkerstikk. Den er fremdeles litt kostbar, men så liten at den ikke utgjør den enorme investeringen. I fjor kjøpte jeg en “Gilde” speket pæreskinke, og den var helt fortreffelig.
Så, i år skulle jeg gjenta suksessen. Men Coop på Fauske hadde også et alternativ: Arne Brimi lettrøykt pæreskinke. Den kostet en femtilapp eller så mer for kiloen, men nå er det så sjelden jeg kjøper slikt, at jeg måtte prøve. Og det angrer jeg absolutt ikke på. Det er utvilsomt en av de beste skinkene jeg har smakt – Serrano og Parma inkludert. Den er mild og god, røyksmaken er nesten helt overdøvet av lagringen men likevel har den masse smak. Med rømme, flatbrød og kokte nypoteter til er dette noe av det beste jeg har smakt.
Jeg vet absolutt ingenting om Arne Brimis’ produkter generelt holder høy kvalitet – eller om det bare er navnet som skiller dem fra andre. Men denne pæreskinka er absolutt verdt å anbefale. Prøv den hvis du skal spise spekemat i sommer!
27. juli 2005 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=Luksusskinke
« Forrige: Om å ha sommerferie | Neste: Live8 III » Flere saker
4 kommentarer:
Arne Brimis skinke bør være god, for han har vært på tv og kritisert norsk spekemat i nokså krasse ordlag.
Og det han han etter min mening altså all grunn til - han gjør det bedre selv. En annen skinke jeg husker, er den som hang i skinkepose i bua vår der jeg bodde da jeg var liten. Det var spekemat, det. Og da vi var på besøk til Ellens onkel, og fikk med oss et skikkelig modent fenalår som vægamat.
Joda, det finnes mye god spekemat i Norge ...
Nå spiser ikke jeg svinekjøtt, men det finnes absolutt god norsk spekemat. Mange produsenter produserer god spekemat av sau, og dette holder høy kvalitet.
Min farmor lagde for øvrig egen spekemat av får i mange år, og denne var superb! Hun har dessverre sluttet med dette nå, men jeg må kanskje spørre henne hvordan hun gjorde det før det er for sent.