Datasikkerhet i hjemmet
Martin Bekkelund skriver en bloggpost med dette emnet, og det er noe jeg har mange meninger om. Og som vanlig, lufter jeg gjerne dem.
Utfordringen er som følger: Jeg har tusenvis av digitale bilder, sikkerhetskopier av CD- og DVD-samlingen min og store mengder dokumenter. I skrivende stund er alt sammen kun lagret på en USB-disk. Skulle denne ryke er nærmere 300 GB data tapt for alltid, med mindre jeg skulle finne på å betale tusenvis av kroner for å få reddet ut restene, noe det sannsynligvis er verdt. Slik skal det derimot ikke å være, så jeg inviterer deg til å komme med synspunkter for å lage en optimal løsning for datalagring i hjemmet.
Først vil jeg arrestere Martin i den store, utbredte misforståelsen her: At data kan reddes fra disker som er gått tapt. Det er vanligvis feil. Dersom disken skulle ha blitt ødelagt som følge av en «snill» brann eller en liten harddiskkrasj, vil nok det kunne stemme. Men dersom disken blir stjålet eller forlagt, er det stort sett umulig å gjenopprette data fra den.
Dernest vil jeg si at datatap bare er en av de problemene man har å hanskes med når det kommer til datasikkerhet. Som min forrige bloggpost peker på, kan også spredning av data utgjøre et stort problem. Men her vil jeg begrense meg til det første problemet.
Og det nærmeste en løsning vi kommer, er redundans. Det du vil ta vare på, må være lagret flere steder, og du må ha et system på denne lagringen. Det er umulig å sikre seg mot alt, men god dobbeltlagring vil nok være det beste vi kan håpe på å oppnå.
RAID er nevnt, og NAS. Flotte løsninger begge deler, men selv om du har en flott hjemmeserver med RAID-løsning å lagre alle digitalbildene dine på, spiller det liten rolle dersom den blir stjålet! Og selv om du lagrer både på hjemmeserveren og NAS-backupserveren, er du like hjelpeløst fortapt dersom huset ditt brenner ned og begge serverne sto i det! Forsikring hjelper lite akkurat da …
Den løsningen jeg anbefaler, er redundans, altså dobbeltlagring.
- Ta backup på en USB-disk som du ikke bruker til annet enn akkurat det.
- Gjør dette så ofte som du synes det er nødvendig – en gang i uken eller noe sånt, for eksempel.
- Hvis du ikke har noe begrep om backupprogrammer og slikt, så kopier rubb og rake
- Kontroller filene du skal ta backup av. Sjekk med stikkprøver at gamle filer lar seg åpne før du iverksetter sikkerhetskopieringen.
- Kontroller backupen – i det minste med stikkprøver – så du vet at du faktisk tar kopi av det du vil ta vare på.
Og nå kommer vi til noe viktig:
- Oppbevar USB-harddisken utenfor huset når den ikke er i bruk
Den kan ligge i en bankboks, i en låst skuffe på kontoret, hjemme hos svigermor eller noe lignende. Poenget er at den skal overleve selv om det verste skulle skje. Dersom det er vanskelig å ta med seg denne harddisken til og fra hjemmet ofte nok, så kjøp to og bytt på dem.
Ikke tenk «hva skjer hvis jeg får virus». Ikke tenk på hva crackere kan gjøre med maskinen din og god nok tid. Tenk på hvordan du kan sikre dine data mot at et fly skulle finne på å styrte i hustaket ditt. Da begynner det å hjelpe på. Datasikkerhet i hjemmet handler mye om å sikre seg mot det utenkelige, men med prisutviklingen på USB-harddisker, er det faktisk en praktisk mulig strategi for de fleste av oss.
31. oktober 2006 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=datasikkerhet_i_hjemmet
« Forrige: Drømmen om Vampus | Neste: Rare drømmer del 2 » Flere saker
En trackback:
Martin Bekkelund: Datasikkerhet i hjemmet
Dette er ikke en post om hvordan du sikrer nettverket ditt, eller hvordan du stenger ute inntrengere fra internett. Dette er en post hvor jeg inviterer deg til å lufte dine tanker om hvordan du sikrer dine dyrebare data som for eksempel digitale bilder...
7 kommentarer:
Du kan også lage fotoalbum via foto Knutsen. Harde permer med rygg og det hele. De har cd`er med kult program for det.
Bare et forslag, altså :-)
Betty
For veldig mange av oss er ikke «online fotoalbum» en gang i nærheten av å være en brukbar løsning. Det er mange grunner til dette, og her er noen av de.
1. Hvert enkelt av bildene mine rager tett opp mot 17Mb i størrelse.
2. Én enkelt «fototur» øker ofte diskplass-behovet mitt med 2Gb - 4Gb (jeg har til og med opplevd å ha over 6Gb).
3. «Ingen» av «online-fotoalbum-tjenestene» tilbyr støtte for annet enn jpeg, gif og/eller png.
4. «Man» er helt avhengig av at tjenesten fortsetter å eksistere.
Jeg kan skrive en hel «bok» om grunner til ikke å bruke slike tjenester. I alle fall dersom de blir brukt som ren backup, og dette er den eneste backupen man «vil stole på».
Jeg kan bare anbefale å «høre på» Lasse. Det han skriver her er et absolutt minimum for en godtagbar sikkerhetskopiering.
Betty: For mange vil slike onlinetjenester være en tjenlig backup, ja. Forutsatt selvfølgelig at de lagrer bildene uten noen ekstra komprimering eller andre endringer. En slik tjeneste kan selvfølgelig forsvinne, og da er det viktig å finne noe annet med en eneste gang. Vanligvis vil man jo også få en viss tids forhåndsvarsel når det gjelder slikt.
Kyrre: Viktige ankepunkter du kommer med. Jeg har lett for å kun fokusere på jpeg-bilder fra et digitalt kompaktkamera i slike eksempler fordi det er en billedliggjøring mange kjenner seg igjen i og kan forholde seg til. Men viktigheten av sikkerhetskopiering omfatter selvfølgelig alt egenprodusert, eller av andre grunner uerstattelig, materiale, og mye av dette egner seg dårlig til online lagring.
Her svever dere på et litt høyere nivå enn meg, og har andre behov enn meg. Jeg vil bare så gjerne ha noe å bla i.
Gammeldagse Betty
Joda, Betty - der er alltid kjekt med fotoalbum. Og nå er jo også scrapbooking så skrekkelig in. Konemor er en kløpper på slikt, og det er mye koseligere å dele album enn å vise bilder på en skjerm. Men en ting å tenke på, er at papiralbum er forgjengelige greier, mens datafiler som passes godt på, kan vare evig.
Og i en slik sammenheng kan slikt som Fotoknutsen og lignende være veldig nyttige - spesielt hvis de viser seg å overleve over tid.
Fikk panikk da pc «nesten» pakket sammen. Kom på at jeg hadde mange år med bilder på hd. fant ut at jeg måtte ta en backup på en eller en annen måte. det jeg gjør er at jeg brenner årene 1&2 på samme plate og 2&3 på en annen, og 3&4 på en tredje osv. Dette legges så i en brannsafe jeg har.
På et offentlig kontor som jeg jobbet på en tid tilbake bruke vi tapestream som vi byttet hver morgen. kassettene hadde vi innlåst i en brannsafe. 1 gang i måneden måtte ta backup som vi lagret i banken slik at om kontoret brant ned så hadde vi kassetter oppbevart andre plasser.
Bruker omtrent den løsningen Lasse foreslår. To kopier hjemme, Orginal på Windows-boks, backup på en Linux-boks samt USB-disk utomhus. Føler meg ganske sikker på at jeg har gangbar sikkerhetskopi for de fleste hendelser da.