Godfilm: Hawaii, Oslo
Jeg ser lite film. Alt for lite,
egentlig. Og når jeg en sjelden gang tar meg tid til å se film, styrer
jeg ofte unna de som kritikerne er enige om er severdige, jeg tror liksom jeg
får mer ut av å se mindre populære filmer. Men i kveld skulle NRK sende filmen Hawaii, Oslo. Omtalen gjorde at jeg fikk litt lyst til å se den på
tross av alle femmerne og sekserne den hadde fått på ymse terningkast, og
sjelden har jeg vært gladere for å hoppe over en fordom.
«Hawaii, Oslo» er rett og slett en av de beste filmene jeg har sett. Alt sitter: fotografi, spill, roller, manus. Det er gripende, det er akkurat passe spesielt og lekent og det er masse situasjoner jeg kjenner meg igjen i. Filmen er breddfull av følelser, men styrer godt unna føleri. Måten dramaet bygges opp på gjør at jeg kjøper alle løsninger etter hvert som de dukker opp, og skuespillerne gjør sjeldent troverdig innsats.
Favorittscenen er muligens Mikkel i kirken, eller når Tina og Vidar møtes. Stor kunst.
Det er godt å se slike filmer. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bruke to timer på «Hawaii, Oslo» denne søndagskvelden.
12. november 2006 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=hawaii_oslo
« Forrige: Selvportrett av Magne | Neste: Dagens statistikk takk » Flere saker
3 kommentarer:
Jeg fikk tårer i øyekroken minst 3 ganger. Den stilte eksistensielle spørsmål som rørte meg. Helt klart en sekser!
En av mine favorittfilmer (innen norsk film). Tipset mudern om denne i går, spent på hva hun synes om den :)
Gleda meg skikkelig til Hawaii, Oslo - men ble litt skuffa. Synes det hele føltes krampeaktig, som om folka bak hadde kjørt seg fast i en drøm om å lage noe i nærheten av Magnolia.