Juleribbe 2009
Selv om vi vil ha pinnekjøtt på juleaften, vil jeg gjerne spise svineribbe en gang i jula, også. Det ble det som ble middagen i dag. Og det ble den beste ribba jeg noen gang har spist!
Etter som det ikke lenger er selve julemiddagen, føler jeg at jeg kan eksperimentere litt mer med ribben nå, og små justeringer gir store forbedringer. Ribba i dag var inspirert av Hilde, en tidligere kollega av meg, og oppskrifta til Hellstrøm, som jeg fant på VG-nett etter tips fra min venn Hans Christian.
- Tynnribbe av svin, ca 2 kilo
- Gildes grove medisterpølse og medisterkaker
- Rosenkål
- Rødkål (jeg bruker butikkvarianten, men kan du lage selv, blir det selvfølgelig bedre)
- Poteter
- 1 rød chili
- 10 hvitløksfedd
- Salt
- Pepper, helpepper som du knuser i morter eller pepperkvern når du skal bruke den.
- 1 pose Toro brun saus uten løk (eller en du lager selv)
- En halv desiliter rødvin
Ribba trenger tre dager eller så med krydder: Godt med salt, pepper og den røde chilien, finhakket, med frøene. Pakk godt inn i plast, og legg kaldt. Hvis du forbereder den i god tid, kan du fryse ribba, men ta den opp av fryseren et par dager før den skal stekes, så den får trekke til seg godt med smak fra krydder og salt.
Forvarm ovnen til 230º. Kok opp ca. 1 liter med vann. Legg ribba med svorsiden ned i en ildfast form som passer så godt som mulig til den. Ha hvitløken i formen (Hellstrøm insisterer på at du lar skallet sitte på, jeg tok sjansen på å skrelle dem — alt for god oppdragelse), ha på kokende vann til det dekker svoren (ca. en centimeter), dekk formen med aluminiumsfolie og la ribba dampe i ovnen i 35-40 minutter.
Så tar du ut formen og setter temperaturen ned til 200º. Med ovnsdøra åpen, synker temperaturen raskere. Mens temperaturen synker, snur du ribba. For å få sprø svor, er det viktig at fettet som smelter fra svoren, får rinne av. Prøv derfor å legge ribba slik at midten er høyest, for eksempel ved å legge et omvendt te-fat eller lignende under ribba. «Baller» av aluminiumsfolie kan også brukes.
Stek ribba i et par timer til — eller til den ser ferdig ut, og svoren er sprø. Og for å sitere Hellstrøm: «Den siste halvtimen (total steketid blir 2 og en halv time) skal man med jevne mellomrom øse over av skyen».
Så er vi vel klar, tror jeg? Ribba må få hvile en stund før du serverer den. Sett derfor over potetene før du tar den ut av ovnen. Stek medisterkaker og julepølse i panna, og legg dette sammen med eplebåter og svisker i ovnen slik at de får 20 minutter til å ettersteke og varme seg mens du lager saus. Demp temperaturen i ovnen til 150º. Kok og varm opp rosenkål og rødkål.
Når det gjelder sausen, bruker jeg altså Toro sin brune saus uten løk. Jeg vet at dette virker merkelig på mange, men hos meg er det tradisjon, og det blir egentlig temmelig godt! Men lag noe mer avansert dersom du synes det er bedre. Jeg bruker Toro-sausen med stekesjyen fra ribba, en halv desiliter rødvin og vann. Jeg bruker mer væske enn hva posen angir, ca. 7,5 dl totalt, tenker jeg.
Så er det bare å finne frem juleøl og akevitt og kose seg! Hvitløken og chilien gjør at ribba får karakter og snert uten at det ødelegger den tradisjonelle juleribbesmaken. God apetitt!
27. desember 2009 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=juleribbe_2009
« Forrige: Da var vi der igjen! | Neste: Gratulerer med dagen, snuppa! » Flere saker
2 kommentarer:
Høres god ut, men jeg lager den på tradisjonell måte. Alltid vellykka resultat! :-) Svoren var crispy denne gangen også. Jeg legger ikke ribba med svoren ned når jeg damper den, men lar den stå i ovnen på rist med folie over i 40 minutter. Det funker som ei kule. :-)
Det viktigste for å få en sprø svor er at det ligger et godt lag med fett under svoren. Ellers blir det bare tull... :-)
Her er det ribbe på julaften og pinnekjøtt en av de andre dagene. :-)
Takk for kommentar, Trude. At ribba må være feit, er jeg helt enig i. Du har helt sikkert rett i at det er viktig for sprø svor! Og jeg vet om mange som ikke snur ribba, men som du selv sier, hvis man alltid har vellykka resultat, er det ikke behov for å endre på noe.
Men likevel anbefaler jeg det å være litt mer løssluppen under krydringa. Det blir ikke anderledes, bare mer av det gode!