Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være å mene noen om Anna Anka i det offentlige rom, og det har jeg vel forsåvidt greid å holde meg til. Men NRK viser i dag til en debatt hvor hun er en av aktørene, om å krenke barns intimsfære i underholdningsøyemed, og da følte jeg for å komme med en kort kommentar.
Artikkelen omhandler reality-TV hvor barn mer eller mindre ufrivillige havner midt i beste sendetid. Et eksempel er vistnok programmet «Hollywoodfruer», hvor den blonde svensken er med:
Anna Anka kjefter på barna foran kamera og lar TV filme en samværskonflikt med eksmannen. I andre realityserier slipper foreldre kameraer inn i hjemmet for å vise problemer med barneoppdragelsen.
— Det er alt for følsomt. Barn i slike programmer kan bli utsatt for mobbing på skolen og nå for tiden fremfor alt på nettet, sier Lars Jalmert, som er barnepsykolog og professor i pedagogikk, til Aftonbladet.se.
Innimellom virker det som om det er greit å behandle barn så dårlig som helst så lenge det ikke fører til mobbing på skolen, for ikke å snakke om det langt verre mobbing på nettet. Jeg mener dette ensidige konsekvensfokuset er en avsporing av debatten.
«Ifølge konvensjonen [altså FNs barnekonvensjon] skal barn beskyttes fra krenkelser og deres integritet skal vernes», står det helt korrekt i artikkelen. Det er det man bør ha fokus på. Å beskytte barns integritet har en egenverdi utover det å være en måte å unngå mobbing på nettet på.
Det er alltid fristende å bryte noe ned til sin verste konsekvens for å vise hvor ille det egentlig kan gå. Men det er også en fordumming av debatten. Selvfølgelig er det ingen som ønsker at barn skal mobbes. Men vi vil da vel heller ikke at de skal gjøres til klovner på TV mot sin vilje, enten det blir mobbing av det eller ikke?
Å bruke barn som ufrivillige men veldig lett gjenkjennelige statister og kulisser i TV-program som egentlig er ment for nysgjerrige voksne er en respektløs og krenkende måte å behandle dem på. Det bør være nok i seg selv til at vi lar være. Blir det mindre mobbing på skolen og andre steder som en konsekvens av dette, er selvfølgelig det en flott effekt — men når vi i dagens debatt ser ut til å gjøre dette til hovedgrunnen for ikke å latterliggjøre barn som TV-underholdning, da er vi på ville veier.
Respekt for menneskeverd. Det bør være utgangspunktet vårt. Også når det gjelder de minste menneskene.
Veldig bra innlegg. Til syvende og sist handler det om menneskeverdet, ikke om mobbing. Mobbing er bare et symptom på at noe er alvorlig galt med respekten for våre medmenneskesker. Enda verre blir det når det er barna som rammes — av de voksne…
Jeg er også usikker på om problemet bare gjelder når vi snakker om «ufrivillige» statister. Bør ikke foreldre — og ikke minst mediebransjen, når foreldre ikke evner å se sitt barns beste — skjerme barnet, uansett om barnet selv synes det er greit eller ikke å bli eksponert i media?
Takk for kommentar. Du spør om utrykket mitt «ufrivilige statister». Jeg er jo egentlig av den oppfatning at vi ikke kan regne med at unger egentlig skjønner omfanget av å bli med på et slikt realityshow, enten det er i for- eller bakgrunnen, og jeg mener heller ikke at de skal være nødt til å ta en sånn avgjørelse. Så jo, jeg er enig i at både foreldre og media hver for seg har et selvstendig ansvar for å skjerme ungene.
I tillegg mener jeg at det er veldig viktig at «realityprogrammer» med barn har et positivt fokus og en regi og produksjon fokusert på idealer å strekke seg etter. Alt som inneholder elementer fra programmer som «Big Brother» er fy, mens slikt som «Energikampen» er glimrende, ut fra hva jeg har sett.