Norge skal bidra i Afghanistan
Norge har en lang og god tradisjon med å bidra i internasjonale konflikter. Vi bidro for eksempel i Korea, og vi bidro i den første Gulfkrigen. Vi bør bidra på samme måte i Afghanistan.
Men det å bidra, er ikke bare å ukritisk sende bombefly hver gang USA føler for å gi sine piloter litt permisjon. Fredsbevarende bombefly er sjelden noen suksess. I Korea og i den første Gulfkrigen deltok vi med feltsykehus. Det handler om å redde mennesker, ikke å bombe dem. Og regjeringens fokus er nå endret i samme retning:
Regjeringen vil nå øke den prosjektrelaterte bistanden i Afghanistan for på den måten å bidra til nasjonsbygging. Dette vil gi raskere og mer synlige resultater for sivile afghanere. I tillegg skal nå Norge jobbe for styrking og koordinering av den nasjonale innsatsen i Afghanistan.
Så, hvis du leser i avisen at Norge sier «nei», så stemmer ikke det. Vi sier «ja». Men vi sier ja til å gjøre det som er riktig. En gang hadde Norge et av verdens beste feltsykehus i beredskap til slike situasjoner. Det har vi ikke lenger, nå sender vi jagerfly og geværer.
På søndag skal vi samle inn penger til «Leger uten grenser». Spør dem hva vi bør sende til Afghanistan; bistand eller bomber?
Jeg tror regjeringa har tatt en riktig og god beslutning i denne saken.
19. oktober 2006 - Trackback-URL: http://www.lassedahl.com/tkback/?tb_id=norge_skal_bidra_i_afghanistan
« Forrige: Linketid! | Neste: For ingen banke RBK » Flere saker
11 kommentarer:
Er så enig med deg. Ikke sikkert at dette hadde blitt løsningen hvis SV hadde stått utenfor regjering. Jeg vet hva som hadde skjedd hvis vi hadde hatt borgerlig flertall. Syns Bush bør finne løsninger på problemene han skaper selv. Ydmykhet fins antakelig ikke i hans vokabular.
På generelt grunnlag er jeg enig med deg, og jeg syntes heller ikke at vi skal delta i annen manns krig, selv om vi er med i NATO. Eskil har de beste argumentene [1] for hvorfor vi ikke skal delta i denne konflikten. USA har en annen fremtoning i felt som vi verken kan eller bør sammenligne oss med. Slikt skaper selvfølgelig konflikt.
Når det er sagt er det vesentlig at sikkerheten til de ressursene vi faktisk sender blir ivaretatt, og slik situasjonen er nå holder det ikke å låse døra.
[1] http://aasmul.blogspot.com/2006/10/norge-ble-lurt-med-i-afghanistan.html
Martin skrev: «det [er] vesentlig at sikkerheten til de ressursene vi faktisk sender blir ivaretatt, og slik situasjonen er nå holder det ikke å låse døra»
Kan du utdype?
Hvor mye utdyping trengs det, egentlig? Man er vel ikke så naive og tror at hjelpearbeidere man sender får gå rundt i Afghanistan som hellige guder? Utenlandske ressurser vil alltid være uvelkomne hos en viss prosentandel av lokalbefolkningen, selv om våre intensjoner er utelukkende fredlige.
Hvordan har SV tenkt å ivareta sikkerheten til hjelpearbeiderne og utstyret vi sender?
Martin: På samme måte som vi ivaretar sikkerheten til hjelpearbeiderne vi sender alle andre steder.
Lasse skrev: "På samme måte som vi ivaretar sikkerheten til hjelpearbeiderne vi sender alle andre steder."
Kan du utdype?
Etter å ha laget en serie med reportasjer om Leger Uten Grenser de siste to ukene så har jeg lært det at enkelte organisasjoner, som LUG og Røde Kors/Røde halvmåne, har et så godt rykte, samt er så erfarne når det gjelder når ting blir farlige og ikke, at sikkerheten deres er veldig godt ivaretatt i utgangspunktet.
Å begynne å la soldater skulle ta seg av denne sikkerheten kan fort føre til at organisasjonene blir assosiert med de krigførende partene, og det ville i hvert fall bli utrygt for dem.
Veldig enig, Elf! En hjelpearbeider med bevepnet vakt får nok gjort langt mindre enn en uten. Og det er egentlig den beste utdypningen jeg kan komme med også, Martin - jeg tror NATO er lite egnet som nødhjelpsapparat, de frivillige organisasjonene, FN og NORAD har nok bedre forutsetninger for å oppnå de beste resultatene.
Knaill!
Du har helt rett, Elf. Vil dette være tilstrekkelig i Afghanistan?
På NRKs debattprogram i kveld, forklarte Røde Kors i en bisetning at norges militære nærvær i Afghanistan gjorde at de ikke kunne få gjort alt de ville. Norsk røde kors sto i fare for å kunne bli oppfattet som en del av det norske militære apparatet, så ironisk nok er soldatene faktisk en fare for hjelpearbeiderne.